Ordliste: eiendom, tak og klimarisiko

Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom, bygninger og adresser, og føres av Kartverket. For bygninger registreres blant annet byggeår, bruksareal (BRA), antall etasjer og bygningstype, for eiendommer matrikkelnummer og grenser. HOMAI henter disse bygningsdataene fra matrikkelen og bruker dem slik de er. KI-en overstyrer dem aldri.

En matrikkelenhet er en eiendom som er registrert i matrikkelen. Den identifiseres med kommunenummer, gårdsnummer (gnr) og bruksnummer (bnr), og noen ganger også festenummer eller seksjonsnummer. Gårds- og bruksnummer er den vanligste måten å identifisere en eiendom på, for eksempel i byggesaker. En HOMAI-rapport viser gårds- og bruksnummeret for adressen sammen med teiggrensen fra matrikkelen.

Året som er registrert som byggeår for bygningen i matrikkelen. HOMAI regner byggeåret som en offisiell verdi og anslår det aldri på nytt. Det styrer aldersfaktoren, som med standardvekt 0,25 er den tyngste av de 10 risikofaktorene for taket. Byggeåret sier hvor gammelt bygget er, ikke taket, og fanger ikke opp et tak som er skiftet senere.

HOMAI måler ikke hvor gammelt taket er, men bruker byggeåret fra matrikkelen som en tilnærming til takets alder. Er taket skiftet etter at bygget ble oppført, ser taket eldre ut i analysen enn det er. Faktoren for historisk endring ser etter synlige endringer mellom eldre og nyere ortofoto, men tidfester ikke taket, og bilder brukes aldri til å anslå alder.

Bruksareal er arealet innenfor de omsluttende veggene i en bygning, og et av de viktigste arealmålene i norske bygnings- og eiendomsregistre. HOMAI henter BRA fra matrikkelen og viser det sammen med de andre registerdataene. Bildemodellen har ikke lov til å anslå areal ut fra bilder. Mangler registrert BRA, vises verdien derfor som «ikke vurdert».

SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger, i hovedsak fra før 1900. Dataeier er Riksantikvaren. HOMAI sjekker adressen mot SEFRAK-dataene via Geonorge og markerer eiendommen med et SEFRAK-flagg når bygget er registrert. Flagget er informasjon til leseren og inngår ikke blant faktorene i scoren.

En reguleringsplan er en detaljert arealplan vedtatt av kommunen. Den fastsetter hva et område kan brukes til, og hvordan det kan bebygges. HOMAI henter plandataene som gjelder for adressen, fra plantjenestene i Geonorge og viser feltene nøyaktig slik de er publisert, uten å tolke hva planen tillater.

En hensynssone er et område i en kommunal plan der det gjelder særlige hensyn og restriksjoner, for eksempel for sikkerhet, infrastruktur eller kulturminner. En faresone er en hensynssone for fare, som flom eller skred. HOMAI viser faresonene og hensynssonene som er registrert for adressen, sammen med NVEs egne farekart.

Et ortofoto er et flyfoto eller satellittbilde som er rettet opp slik at målestokken er lik over hele bildet, og som derfor kan brukes som kart. Nye og historiske ortofoto for Norge publiseres i Norge i bilder. Ortofoto er blant de opptil sju bildene bildemodellen i HOMAI ser på. Hvor nytt bildet er, avhenger av når området sist ble fotografert.

Ved laserskanning fra fly måles avstander med laserpulser, og resultatet er en tett punktsky av bakken og alt som står på den. Den nasjonale høydemodellen til Kartverket, som publiseres på Høydedata, bygger på slike laserdata. HOMAI bruker dem til terreng, byggehøyde, helning og eksposisjon, lager et skyggerelieff til bildemodellen og kontrollerer takvinkelen mot dem.

En digital terrengmodell (DTM) beskriver selve bakken. En digital overflatemodell (DOM) tar også med bygninger og vegetasjon. Forskjellen mellom de to er høyden på det som står på bakken. HOMAI regner ut byggets høyde som DOM minus DTM fra Kartverkets nasjonale høydemodell, og henter i tillegg terrenghøyde, helning og eksposisjon.

Eldre ortofoto av samme sted, publisert i Norge i bilder. HOMAI sammenligner historiske og nye bilder i faktoren for historisk endring (standardvekt 0,10), der modellen tolker synlige endringer over tid. Faktoren tidfester ikke taket: byggets alder kommer bare fra det offisielle byggeåret i matrikkelen.

Vinkelen mellom en takflate og horisontalplanet. Bildemodellen i HOMAI oppgir takvinkelen i grader og som klasse, og verdien kontrolleres mot laserdata. Takvinkel er en av de 10 risikofaktorene for taket, med standardvekt 0,05. Hvor stor del av taket som er flatt, vurderes som en egen faktor med standardvekt 0,08.

Alt som går gjennom taktekkingen, som piper, takvinduer og lufteventiler. Hver gjennomføring bryter tekkingen og må tettes. Bildemodellen i HOMAI teller dem kvadrant for kvadrant og teller heller én for lite enn å finne opp en. Usikre tall vises som ~N. Takgjennomføringer er en egen risikofaktor med standardvekt 0,10.

En digital modell av et fysisk objekt, som en bygning eller en hel by, som holdes oppdatert med data fra virkeligheten. 3D-fortellingen på forsiden til CUATRO viser en 3D-bymodell av Oslo med bygninger, terreng og trær. HOMAI-rapporter er analyser som kjøres ved behov per adresse, og er ikke en fortløpende oppdatert digital tvilling.

Risikoen for skade eller tap som skyldes vær og klima, som flom, skred, kraftig nedbør og storm. Den deles gjerne i akutt risiko fra enkelthendelser og kronisk risiko fra langsomme endringer over tid. HOMAI vurderer fire fysiske farer for hver adresse i Norge: nedbør, flom, skred og storm.

Akutt risiko gjelder enkelthendelser, som en flom, et skred eller en storm. Kronisk risiko gjelder gradvise endringer, som et våtere klima eller havnivåstigning, som øker eksponeringen over år. Klimascoren i HOMAI bygger på gjeldende farekart og ti års værstatistikk. Den beskriver eksponeringen i dag og modellerer ikke framtidige klimascenarioer.

Finansiell risiko som skyldes omstillingen til et lavutslippssamfunn, ikke været: ny regulering, ny teknologi og endrede forventninger i markedet. De fleste rammeverk for klimarisiko stiller den opp mot fysisk risiko. HOMAI dekker bare fysisk klimarisiko og vurderer ikke overgangsrisiko, for eksempel hvordan energikrav påvirker verdien av et bygg.

En flomsone er et område som NVE har kartlagt som oversvømt ved en elveflom med et gitt gjentaksintervall, for eksempel en 200-årsflom. HOMAI sjekker om bygget ligger innenfor en flomsone fra NVE, og i så fall for hvilket gjentaksintervall. Det inngår i vurderingen av flomfare i klimascoren.

Den gjennomsnittlige tiden mellom hendelser av minst en gitt størrelse. En 200-årsflom har 1/200 (0,5 %) sannsynlighet for å inntreffe hvert enkelt år, så den kan godt komme to ganger på ti år. NVE kartlegger flomsoner for faste gjentaksintervaller, og HOMAI bruker gjentaksintervallet til sonen bygget ligger i, når flomfaren vurderes.

NVEs aktsomhetskart for flom er grovere oversiktskart som viser hvor flom kan forekomme, også der det ikke finnes detaljerte flomsonekart. De viser hvor det trengs en nærmere vurdering, ikke en beregnet flomhøyde. HOMAI bruker dem sammen med flomsonene når flomfaren for en adresse vurderes.

NVEs aktsomhetskart for skred er landsdekkende oversiktskart over områder der jordskred, steinsprang, flomskred eller snøskred kan forekomme. På samme måte som aktsomhetskartene for flom viser de hvor det trengs en nærmere vurdering. HOMAI sjekker byggets plassering mot dem når skredfaren i klimascoren vurderes.

Kvikkleire er marin leire som kan miste nesten all fasthet og bli flytende når den forstyrres, og som kan gi store, raske skred. Den finnes under marin grense, altså i områder som lå under havet etter siste istid. Skredvurderingen i HOMAI bygger på NVEs aktsomhetskart for skred og er ingen geoteknisk vurdering av kvikkleire.

Nedbør som er uvanlig kraftig over kort tid, som styrtregn, eller uvanlig stor over et døgn. HOMAI plasserer nedbørfaren i et bånd fra 1 til 5 ut fra ti års statistikk fra nærmeste målestasjon, hentet fra Frost-tjenesten til Meteorologisk institutt. Statistikken omfatter blant annet største døgnnedbør og antall dager med kraftig regn.

En kort, plutselig topp i vindhastigheten. Vindkast oppgis som den høyeste vindhastigheten målt over noen få sekunder, mens middelvind er et gjennomsnitt over lengre tid. HOMAI plasserer stormfaren i et bånd fra 1 til 5 ut fra ti års vindkaststatistikk fra nærmeste målestasjon, hentet fra Frost-API-et til Meteorologisk institutt.

Vekten av snøen som ligger på et tak. Norske byggestandarder angir en karakteristisk snølast på mark for hver kommune, og tak dimensjoneres for lasten som følger av den. HOMAI vurderer ikke snølast: klimascoren dekker fire farer (nedbør, flom, skred og storm). Takform og takvinkel står i rapporten, men det gjøres ingen snølastberegning.

Risikoindeksen for taket i HOMAI, der et høyere tall betyr høyere risiko. Den er den vektede summen av de 10 risikofaktorene for taket, som hver får en verdi fra 0 til 100, pluss en konfidensjustering og en dekningsstraff når færre enn tre faktorer kunne vurderes. Helseindeksen er speilbildet: 100 minus risikoindeksen. Som standard utgjør takindeksen 40 % av den samlede eiendomsscoren.

HOMAIs score fra 0 til 10 for klimaeksponeringen på en adresse. Den kombinerer fire farer som hver plasseres i et bånd fra 1 til 5: nedbør og storm ut fra statistikk fra Meteorologisk institutt, flom og skred ut fra NVEs kart. Som standard utgjør den 60 % av den samlede eiendomsscoren, og den er også en av de 10 risikofaktorene for taket.

Et ledd i risikoindeksen i HOMAI som legger til opptil åtte poeng når grunnlaget er usikkert, regnet ut som (1 − konfidens) × 8. Lav konfidens trekker altså indeksen mot høyere risiko i stedet for å skjule usikkerheten. Et tak med svakt grunnlag får dermed ikke en lavere score bare fordi dataene er tynne.

Ti poeng som legges til risikoindeksen i HOMAI når færre enn tre risikofaktorer for taket kunne vurderes. Faktorer som ikke kan vurderes, får en nøytral verdi på 50 med lav konfidens. Straffen hindrer at en analyse med tynt grunnlag gir en beroligende lav score.

En merkelapp på hver avledet verdi i en HOMAI-rapport som sier hvordan verdien er framskaffet: official, calculated, ai_estimated, ai_inferred eller estimated. Hver verdi oppgir også leverandør, en konfidens mellom 0 og 1 og en kort begrunnelse på vanlig språk. Verdier som ikke finnes, vises som «ikke vurdert» i stedet for å bli fylt inn med en gjetning.

En score som regnes ut etter faste regler, slik at de samme inndataene alltid gir samme resultat. I HOMAI beskriver KI-en taket, men setter aldri scoren; det gjør en fast utregning med vektede faktorer. Samme eiendom, samme bilder og samme vekter gir samme score, og rapporten viser formelen fylt ut med eiendommens egne tall.

EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter. For å regnes som bærekraftig må en aktivitet blant annet ikke gjøre vesentlig skade på miljømålet om klimatilpasning, og for bygg betyr det at den fysiske klimarisikoen for bygget må vurderes. Faredataene HOMAI har per bygg, kan brukes i det arbeidet, men HOMAI lager ikke framtidige klimascenarioer.

En analyse av hvilke fysiske klimafarer som kan ramme en eiendom i dens forventede levetid, og hvor sårbar eiendommen er for dem. Etter EU-taksonomien skal analysen bygge på klimaframskrivinger for ulike framtidige scenarioer. Dagens faredata per bygg fra HOMAI kan være ett av grunnlagene, men HOMAI kjører ikke klimascenarioer og er ingen fullstendig klimarisiko- og sårbarhetsanalyse.

Den norske ordningen for forsikring mot skader fra naturulykker som storm, flom, skred og stormflo. Naturskadeforsikringen følger med brannforsikringen, og forsikringsselskapene deler erstatningene seg imellom gjennom Norsk Naturskadepool. HOMAI er ikke en del av ordningen; faredataene viser bare hvor utsatt hver adresse er.

Skalaen som brukes i tilstandsrapporter for bygg: TG0 betyr ingen avvik, TG1 mindre eller moderate avvik, TG2 vesentlige avvik og TG3 store eller alvorlige avvik. Tilstandsgraden settes av en takstmann på befaring. HOMAI gir ingen tilstandsgrader, men vurderingen av taket på avstand gjør det lettere å se hvilke bygg som bør befares først.

En oversikt over bygningsdelene, tilstanden deres og vedlikeholdet som må gjøres de neste årene. Borettslag, sameier og andre eiere bruker den til å budsjettere og prioritere. En HOMAI-rapport har en egen del om vedlikehold, basert på funnene på taket og offentlige data. Den er et grunnlag for vedlikeholdsplanen, ikke en erstatning for den.

En test av hvordan balansen til en bank eller et forsikringsselskap tåler ugunstige klimascenarioer, både for fysisk risiko og overgangsrisiko. Tilsynsmyndigheter og sentralbanker bruker slike tester, og de krever data om eiendelene, for eksempel eiendommene som er stilt som sikkerhet for lån. HOMAI leverer faredata per bygg for norske eiendommer, men kjører ikke stresstester eller scenarioer selv.