Klimarisikoanalyse for eiendom: fysisk klimarisiko per bygg

En klimarisikoanalyse for eiendom kartlegger hvordan klimaet kan ramme et bygg. Den ene delen er fysisk klimarisiko: hvor utsatt bygget er for flom, skred, kraftig nedbør og storm der det står. Den andre delen er overgangsrisiko, altså risiko som følger av ny regulering, nye markedskrav og ny teknologi. HOMAI dekker den fysiske delen.

Analysen gjøres digitalt, som en skrivebordsvurdering per adresse. Du søker opp adressen, klikker i kartet eller tegner et område. HOMAI finner bygget i matrikkelen, sjekker plasseringen mot offentlige farekart, henter værstatistikk fra nærmeste målestasjon og gir hver av de fire farene en gradering. Til slutt samles graderingene i en klimascore.

Klimavurderingen er én modul i HOMAI-plattformen og står i samme rapport som takanalyse fra fly- og LiDAR-data. Den fungerer også alene: Finnes det ingen brukbare bilder av taket, får du en rapport med klima- og registerdata og en tydelig beskjed om at taket ikke er vurdert ennå. Taket blir aldri vurdert på gjetning.

HOMAI vurderer fire klimafarer for hver adresse som analyseres. Hver fare graderes fra 1 til 5, og rapporten oppgir hvilket offentlig datasett graderingen bygger på.

Andre farer, som snølast, inngår ikke. Nedenfor forklarer vi hvordan hver av de fire vurderes.

Flomfaren vurderes ut fra to datasett fra NVE. Flomsoner er NVEs flomsonekart, som viser områder som oversvømmes ved flom med et bestemt gjentaksintervall. Flomaktsomhet viser aktsomhetsområder for flom, altså områder som kan være utsatt.

HOMAI gjør et punkt-i-polygon-oppslag: Ligger bygget innenfor en flomsone eller et aktsomhetsområde, og i så fall for hvilket gjentaksintervall? Svaret avgjør hvilken gradering flomfaren får. Faretabellen i rapporten viser hvilket NVE-datasett graderingen bygger på, slik at en risikovurderer i forsikringsselskapet eller en kredittsaksbehandler i banken kan åpne det samme kartlaget hos NVE og sjekke selv.

Kartene er NVEs egne og ligger på nve.no. HOMAI tegner dem ikke om og har ingen egen flommodell. HOMAI bruker kartene på ett og ett bygg.

Skredfaren vurderes ut fra NVEs aktsomhetskart for skred. Som for flom sjekker HOMAI om bygget ligger innenfor et kartlagt aktsomhetsområde, og resultatet graderes fra 1 til 5.

Et aktsomhetskart viser områder som kan være utsatt, og som bør vurderes nærmere. Skredgraderingen bør leses på samme måte: som et signal om å se nærmere på eiendommen, ikke som et varsel om at det vil gå skred.

Ved siden av graderingen viser rapporten faresoner og hensynssoner i reguleringsplanen for eiendommen, hentet fra Geonorge slik de er registrert.

Nedbørfaren vurderes ut fra ti års målinger fra målestasjonen nærmest bygget, hentet fra Frost API hos Meteorologisk institutt. HOMAI ser på største døgnnedbør og antall dager med kraftig regn i perioden og graderer resultatet fra 1 til 5.

Stasjonsdata beskriver lokalklimaet rundt bygget, ikke forholdene på akkurat dette taket. Flate partier og takavvanning vurderes for seg, som en del av de 10 risikofaktorene for taket.

Stormfaren vurderes ut fra statistikk over vindkast fra det samme Frost API-et, også her fra målestasjonen nærmest bygget. Et vindkast er en kort topp i vindhastigheten, og det er vindkastene graderingen bygger på.

Som de tre andre farene graderes storm fra 1 til 5, og faretabellen i rapporten oppgir kilden.

En gradering sier mer når du ser hvilket bygg den gjelder. Derfor tar HOMAI med offentlige grunndata i hver rapport:

• Matrikkelen (Kartverket): byggeår, bruksareal (BRA), antall etasjer, bygningstype, gårds- og bruksnummer og teiggrense. Offisielle verdier brukes slik de står i registeret, og blir aldri anslått på nytt.
• Nasjonal høydemodell (laserdata): terreng- og overflatehøyde, bygningshøyde, helning og helningsretning, fra Kartverkets høydedata.
• NIBIO AR50: arealdekket rundt eiendommen, som bakgrunn for hvordan vann renner av.
• Geonorge: reguleringsplan med faresoner og hensynssoner, og markering dersom bygget er registrert i SEFRAK.

Den fullstendige kildelisten, med lenker og lisensvilkår, finner du under datakilder og metode. Kartverket, NVE, Meteorologisk institutt, NIBIO og Geonorge leverer de offentlige dataene. De er ikke samarbeidspartnere for CUATRO og står ikke bak HOMAI.

De fire graderingene slås sammen til en klimascore fra 0 til 10. Beregningen gjøres med faste formler i koden. KI-modellen setter aldri scoren og kan ikke justere den, og samme adresse, samme data og samme vekter gir alltid samme resultat.

1. Fire farer: flom, skred, nedbør og storm, hver gradert fra 1 til 5.
2. Klimascore: graderingene samlet til én score fra 0 til 10.
3. Samlet eiendomsscore: Som standard veier den normaliserte klimascoren 0,6 og takets risikoindeks 0,4. Under 40 er lav risiko, 40–69 middels og 70 eller mer høy.

Klima er også én av de ti risikofaktorene for taket, med standardvekt 0,05. Alle vekter er standardverdier som kan tilpasses hos hver kunde, og rapporten viser formelen med de faktiske tallene satt inn. Hele metoden finner du under slik beregnes scoren. Har du mange adresser, får du resultatene samlet i en analyse av eiendomsporteføljen.

NVE, Meteorologisk institutt og Geonorge deler dataene sine åpent, og alle kan slå opp én adresse. HOMAI bruker de samme offentlige dataene. Det HOMAI tilfører, er sammenstillingen: alle kildene samlet for ett bygg, samme metode for alle bygg og full oversikt over hvor hver verdi kommer fra.

HOMAI har ingen bedre farekart enn NVEs egne. Mangler et kart, eller er det utdatert, arver graderingen den svakheten. Verdier som ikke finnes, vises som «ikke vurdert» og blir aldri fylt inn med gjetning.

HOMAI leverer ikke en ferdig klimarisiko- og sårbarhetsanalyse etter EU-taksonomien. Klimascoren bygger på farekartene NVE publiserer og ti år med målt vær, og beskriver eksponeringen i dag. HOMAI lager ingen egne framskrivninger basert på klimascenarier.

Det HOMAI gir, er et etterprøvbart grunnlag per bygg: hvilke farer som er kartlagt på adressen, hvilke datasett som er brukt, og hvordan scoren er regnet ut. For eiere, forvaltere og långivere med mange bygg kan det være et første steg for å finne ut hvilke eiendommer som trenger en grundigere analyse.

• Overgangsrisiko. Risiko fra regelverk, marked og teknologi i overgangen til et lavutslippssamfunn vurderes ikke. Se overgangsrisiko i ordlisten.
• Snølast. Inngår ikke i klimascoren. Takvinkel og flate partier er risikofaktorer for taket, ikke en snølastberegning.
• Kroner og øre. Det finnes ingen modell for skadekostnad, reparasjonskostnad eller eiendomsverdi. Risikoen uttrykkes i graderinger og score, ikke i kroner.
• Befaring. HOMAI er en digital forhåndsvurdering og erstatter ikke en fysisk befaring eller en tilstandsrapport.
• Tid og dekning. En full analyse kan ta noen minutter, og HOMAI dekker bare norske adresser.